Tiller Idrettslag - slik begynte det

Søndag 15. januar 1916 ble det sammenkalt til et møte i Sommerstua på «Bystuen» hvor Tiller Skilag ble stiftet.

HER BLE TILLER IDRETTSLAG STIFTET: Det skjedde på gården "Bystuen". Flotten forsamlingshus øverst til venstre i bildet. "Bystuen" ble flyttet 200 meter på slutten av 50-tallet, men stiftelsesbygningen er i dag borte. Foto: Widerøes Flyveselskap A/S ved Vilhelm Skappel 8. juli 1952.

Blant dem som var med på å stifte laget var: John O. Tiller, Valdemar Grinde, Georg Grinde, Johan Rønning, Johan Tillereggen sr, Ole I. Skjetne, Ole Tillerli, Erling Solem, Martin Skjetneli, Ole E. Tiller, Martin Røstum, Martin Rosten, Ivar Skjetne og Lars Nordtiller sr.

Til Tiller Skilags første formann ble valgt: John Olaussen Tiller. Laget søkte om opptakelse i Norges Skiforbund samme år.

Det var i første rekke ski-idretten man samlet seg om, og den første aktiviteten på dette området ga seg utslag i at man arrangerte skirenn rundt om på gårdene på bygda. Ski-idrett var således eneste idrettsgren på lagets program de første årene.

Tiller Skilag blir Tiller Idrettslag

Kassaboka for Tiller Skilag er datert 20. januar 1918. Lagets første inntekt var medlemmenes årskontigent med en samlet sum på kr. 42,-. I løpet av det første halve året økte kassabeholdningen til 431,17, en pen sum i de dager.

Den 27. oktober 1918 ble det bestemt at Tiller Skilag fra nå av skulle hete Tiller Idrettslag. Tiller Idrettslags eldste protokoll går tilbake til 7. mai 1922, da det ble avholdt ekstraordinær generalforsamling i Folkets hus.

Etter at Tiller salongskytterlag startet sin virksomhet høsten 1929, ser det ut til at idrettslaget fikk nådestøtet. Interessen dreiet seg i hovedsak om skyttersporten. Det bør føyes til at skiidretten ble holdt noenlunde ved like, idet salongskytterlaget arrangerte langrenn med skyting i flere år på 30-tallet.

Tiller Idrettslag la imidlertid ned sin virksomhet. I året 1933 ble så laget strøket av listene i Norges Idrettsforbund. Dermed var det bare salongskytterlaget igjen til å ivareta idrettsaktivitetene i Tillergrenda.

Tiller Salongskytterlag

Initiativet til stifting av Tiller Salongskytterlag ble tatt av Sivert Tiller. Det skjedde en høstdag, nærmere bestemt søndag 3. oktober 1929. Ungdommene moret seg med skotthyll på veibanen i Tillergrenda. Veien var fin og slett til det bruk, og i den tida var heller ikke trafikken til hinder for slikt tidsfordriv. Det fortelles at Sivert Tiller var arvelig belastet når det gjaldt skytesporten. Skyting med grovkaliber som Krag hadde sporadisk vært fritidsbeskjeftigelse i Tiller siden århundreskiftet.

Årene 1945-1950 var en turbulent tid for salongskytterlaget. Driften innen laget var så å si på felgen. Laget var nærmest i sjokktilstand etter okkupasjonen.

Men så lysnet det for alvor. Idrettslaget kom med et tilbud om sammenslutning. Datoen var 7. mai 1950.

IL Tillergutten

Idrettslaget Tillergutten ble stiftet 2. januar 1929, og lagets første formann var Simen Moen.

Tillergutten var tilsluttet Arbeidernes Idrettsforbund. Etter at Norges Landsforbund for idrett var stiftet i 1919, ble Arbeidernes Idrettsforbund dannet som motvekt til Landsforbundet. Datidens arbeidskonflikter med streik og oppsigelser fikk konsekvenser for all idrettslig samarbeid.

Selv om Tillergutten opprinnelig hadde politisk tilsnitt, så fungerte det som et typisk grendalag. Avstanden til Tillerflotten var så vidt stor, at også medlemmer som helt sikkert tilhørte den borgerlige leir, stod som medlemmer i Tillergutten.

Interessen for laget sank ytterligere etter krigen. Generalforsamlingen 18. februar 1949 samlet bare 6 medlemmer.

Så skjedde ingenting før det aller siste medlemsmøte 22. november 1950. Da måtte styret velge – enten legge ned laget, eller gå inn for sammenslutning med Tiller IL.

Det endelige resultatet ble at formannen John Nervik sammen med Adolf Schjetnan og Per Dahle skulle ta kontakt med Tiller IL på nytt med tanke på sammenslutning.

Så endte Tillergutten sine dager ved offisielt å gå inn i Tiller IL fra og med 5. januar 1951.

Tiller Ungdomslag

Da Tiller Idrettslag ble strøket av listene i Norges Idrettsforbund i 1933, var Tiller Salongskytterlag eneste alternativ for organisert lagsvirksomhet i grenda.

Læreren på Flotten skole, Alf Bjørgan, var en ivrig norskdomsmann som det hette den gang. Han tok initiativ til og fikk stiftet Tiller Ungdomslag 21. april 1933.

Det heter i protokollen at «Tiller Ungdomslag vart skipa av ein del ungdom i Tiller til arbeid for folkeleg opplysning på fullnorsk grunn og til samvær og hygge i venelag», men laget ble aldri meldt inn i Norges Ungdomslag.

Lærer Bjørgan var «ein ihuga målmann» og noe av det første medlemmene måtte ta stilling til, var om sekretæren skulle få lov til å bruke det skriftspråket han sjøl ønsket. Dette ble enstemmig vedtatt. Da det videre ble spørsmål om lovene for laget skulle skrives på bokmål eller nynorsk, seiret bokmålstilhengerne med 17 stemmer mens nynorsktilhengerne fikk 7 stemmer.

Lagets siste medlemsmøte ble holdt 20. februar 1937. Årsmeldinga for 1936-1937 viste at laget hadde hatt 4 medlemsmøter, 1 styremøte og 2 fester. Oppmøtet på disse tilstelningene hadde vært forholdsvis bra, men interessen for laget «har gått den gale vegen,» heter det til slutt.

Dermed sto ungdommen i Tillergrenda uten et lag som kunne romme de ulike interesser det var behov for. Bare Tiller Salongskytterlag fortsatte sin aktivitet fram mot krigsvåren 1940.

«Tiller Idrettslag etter 1945»

Kommer neste uke...

Denne teksten er kopiert uten omformuleringer fra Tiller Idrettslags jubileumsberetning i anledning 75-årsjubileet i 1991. Det legges til at enkelte avsnitt kan være kuttet ned til det som er mest informativt sett fra et nøytralt leserperspektiv.
Redaksjonen fra jubileumsberetningen besto av Sverre Storseth, Sigurd Aftret, Arne Haarberg, Torbjørn Nordtiller og Andreas Tillereggen.