Sola skinner atter en dag

KÅSERI: Mai blir en viktig måned. Vi kan ikke styre noe som helst, men vi skal gjøre vårt beste.

Denne gang var det en annen fotograf som tok bilde av den ellers så ettertraktede modellen.

Det som er sikkert, er at alt er usikkert.

Fra da vi våkner (omsider) om morgenen til vi finner den myke senga igjen. Hvem vet hva dagen bringer. En viss fortelling sier noe om dagen: Hvilken dag er det i dag? Det er i dag. Min favorittdag.

Vi har lagt bak oss en tøff aprilmåned, i hvert fall vi som trener fotball på Tiller. Selv om vi hadde en helt fantastisk dag 17. april. Hvem hadde liksom trodd at vi kunne snekre sammen nok et klubbmesterskap med 400 stk innenfor portene som var godt innenfor reglementet?

Vi klarer det aller meste om vi bare vil.

Men det var snø, litt mer snø og så litt sludd som preget oss før og etter. Det snødde jo faktisk under G16-kampen sist lørdag. Da var det 1. mai.

Men nå kan ikke været påvirke oss i større grad enn før. Det blomstrer faktisk ute, tro det eller ei. Straks må du sikkert klippe plenen, og så spretter det ut såkalte veikantblomster overalt. Eller ugress, som det kalles.

For ugress finnes det nok av, selv om vi gleder oss over det som skjer på fotballbanen for tiden. Det er gøy å gå på TOBB Arena Sør igjen. Se mye folk i alle aldre som koser seg med kampen eller treningen. Og mange er veldig like. Alle har grønne føtter. Det korte, røytende gresset er like tiltrekkende som sju rette i Lotto, men like omfattende som en havarikommisjon.

Alle håper uansett at vi får nye lettelser i slutten av mai. Datoen som sies er den 22. Kanskje kan vi spille serie-/eller cupkamper og kanskje går det an å hospitere i samme klubb uten at man må passe på antall timer, dager eller uker. La oss håpe det.

Selv ga ikke svaret til helseministeren så mange vibber for halvannen uke siden. Ikke vet jeg om de som bestemmer har vært aktive i idrett, men jeg vet i hvert fall at idretten gir store gleder, håp og tro.

Og noen skuffelser. Dessverre. Men Tiller er ikke en av dem. La oss vise de over oss at vi kan fortsette å gjøre det vi kan. Det beste vi har er det største vi har.

Alle har gjort en formidabel innsats så langt. Det er ingen grunn til å senke skuldrene. Dette klarer vi på egen hånd om vi absolutt må.

Nå blir det heldigvis varmere ute (det må vi tro på, altså). Dagene blir lenger. Sola vil både skinne, stråle og bombardere oss alle. Denne gang har jeg husket solkrem før solnedgangen.

I morgen er en ny dag. Kanskje det blir en ny favorittdag.