Vi SKAL tilbake

Skryt til klubben - og skryt til håpet om snarlig retur til det vi kjenner som fotball.

Den gang da mediaansvarlig var både ung og lovende, men håpet lever alltid i beste velgående. Her fra en bortekamp for noen år siden. Foto: Østlendingen.

I en uvanlig tid tar mediaavdelingen et uvanlig grep ved å skrive i fritekst om situasjonen vi befinner oss i.

Den er ikke enkel. Langt derfra.

Men alle har gjort sitt aller ytterste for å tilpasse seg. Tilpasningsdyktig. Et lekkert ord. Der er vi nordmenn kanskje blant de beste. Får vi en beskjed fra øverste hold, så følger vi den beskjeden.

2020 har så langt vært et spesielt år, mildt sagt. Noen synsere har allerede avskrevet året.

Det er det aldeles ikke noen grunn til å gjøre. Året har jo nettopp startet. Kanskje ikke helt som vi hadde tenkt, men vi er jo tilpasningsdyktige.

For da må man se framover igjen. Endelig kan flere av våre spillere begynne å trene igjen, og de har vært eksemplariske ved å følge reglene fra øverste hold.

Om det er så bare i grupper på fem personer, med to meters avstand og dynket i sprit (antibac, altså), har det vært - og alltid er - en fryd å se laget sitt igjen.

Å se samtlige spillere smile, å høre noens svært merkbare latter og å oppleve et samstemt ord på mange av øvelsene man gjør:

"Oi!"

Dèt er utrolig givende, det.

Å finne på stadig nye øvelser som innebærer avstand og samtidig på små flater er vanskelig og tidkrevende. Men trenerne har vært like dyktige som spillerne.

Tilpasningsdyktige.

Kloke hoder i trenerteamet har gått sammen og klekket ut gode treninger som er for alle som ønsker å ta turen.

Det er frivillig for alle på laget, men antallet fremmøtte på øktene har ikke vært lavt - tvert imot.

Det har vært helt vakkert, rett og slett.

Det gjør noe med håpet om å komme tilbake til den vanlige hverdagen igjen.

Håpet om å gå på skole, jobb og trening skal være like vanlig som å spise middag. Sammen med sine beste venner.

Nå er det 15. juni til håpet kanskje blir virkelighet igjen.

Det kan ta litt lenger tid.

Eller kortere tid. Men det er det ingen som vet ennå.

Hvis vi prøver så godt vi kan å utelukke alle klikksaker på forskjellige nettaviser, og heller fortsette å følge myndighetenes råd, så er vi tilbake før vi vet ordet av det.

For det er det vi vil så aller mest.

Og det skal vi.

Vi SKAL tilbake!

Ganske snart.

Det er mitt håp - og jeg tror på det.

Mvh,
Marius Lundhaug Larsen
Frivillig siden 2010