Kategori

- Overraskende, men gledelig resultat

Postet av Marius L. Larsen den 12. Jan 2022

Dette svarte våre følgere på undersøkelsen levert av Tiller Media, og dette svarer mediaansvarlig.

Tiller Media består av én person. Antall ansatte i Norges største mediehus er over 400.


Mediaavdelingen hadde i forrige uke en liten spørreundersøkelse som tok omtrent 90 sekunder. Den baserte seg på dekningen i sosiale medier, om man var fornøyd med det som gjøres av én person og om det var ønskelig med andre metoder i form av konkrete spørsmål.

Nærmere 160 stk besvarte spørsmålene i den anonyme undersøkelsen, og der var det også noen overraskende resultater.

Tiller Media har lenge fokusert på selve kampopplevelsen. For våre eldste lag og i øvrige viktige kamper, så kommer det ut forhåndsomtaler som tar for seg motstanderen, kamptropp og annen viktig informasjon, i tillegg til kamprapporter og oppsummeringer.


Dét er veldig viktig for folket, ifølge undersøkelsen, for dette ble fasiten:

- 92 % var fornøyd med dekningen i sosiale medier
- 2/3 var fornøyd med at kamper blir oppdatert på Twitter
- 8/10 ville ha kamprapporter og oppsummeringer på tillerfotball.no
- 5,1 % mente at forhåndsomtaler ikke var relevant
- 85 % ville ha fotoalbum fra kamper
- 80 % ønsket vannmerke på bilder


Et tydelig tegn

Når resultatet har lagt seg, har mediaansvarlig Marius Larsen følgende å si om undersøkelsen han selv valgte å gå offentlig med.

- Det var ønskelig å finne ut noen ting før man ble tatt igjen av tiden. Jeg trodde kanskje at forhåndsomtaler, kamprapporter og oppsummeringer av uka var på vei ut, men så feil kan man ta. I tillegg var det kanskje overraskende at vannmerket på bilder ønskes å bestå som et tydelig kjennetegn, men det tyder på at den jobben som har blitt gjort de siste årene har satt sine positive spor. Det er selvfølgelig veldig gledelig, forteller Larsen.

På den mer konstruktive delen, var de aller fleste fornøyd med dekningen slik det er i dag. Men det var ønske om blant annet flere intervjuer og mer bruk av video, der spesielt TikTok skilte seg ut. I tillegg var det et naturlig rop om at flere lag skal skinne i sosiale medier.

- Det er vanskelig å være flere steder til samme tid, så vi er helt avhengig av at personer som tilhører lagene hjelper oss med både tekst og bilder. Får vi til dette sammen, kan det bli kjempebra.

- Vi tar alle tilbakemeldingene til etterretning, og vi takker samtidig alle som tok seg tid til å besvare spørsmålene. Nå gleder vi oss til nye lettelser kommer og vi kan utøve idretten på en vanlig måte, sier den ansvarlige.


0 Kommentar

- Fortsett å møte opp

Postet av Marius L. Larsen den 30. Des 2021

Mediaansvarlig opprettholder tradisjonen med årets siste innlegg på tillerfotball.no.


Et nytt år er straks ferdig. Vi har tilbakelagt oss frustrasjon, uvitenhet, nedturer og vanvittig idrettsglede gjennom 12 tøffe måneder.

Vi startet det nye året med å måtte trene med avstand igjen. Etter en ny oppblussing i smitte rett før jula i fjor, fikk idretten igjen svi mens Norge måtte settes på pause.

Hørtes det kjent ut? Det kommer vi tilbake til litt lenger ned her.

Men i løpet av januar kunne nesten alle trene som normalt. Etter hvert fikk vi lov til å spille kamper. Men det var kanskje aller mest gledelig da våre eldste spillere endelig fikk lov til å føle seg likeverdige igjen. Jeg tror jeg snakker for alle da det var utrolig gøy å se våre beste menn og kvinner i aksjon på TOBB Arena Sør igjen i høst etter to års fravær.

Gutta hadde en god midtperiode og lå kun tre poeng bak en hinsides opprykksplass før det ble litt ujevne resultater mot slutten. Kvinnelaget rykket opp til både 2.- og 3. divisjon etter noen intense uker på tampen.


Nå er vi tilbake i januar igjen. Noen vil kanskje hevde at vi er tilbake til 12. mars 2020. Det er klart det er tøft å gå på en ny januarmåned med restriksjoner, både på og utenfor banen. De nåværende retningslinjene gjelder til 14. januar. Det var vel på det tidspunktet man åpnet opp for normale treninger igjen i år. Dét er håpet vi også har til neste år.


Men hvis man tenker etter, så var egentlig 2021 ganske mye bedre enn 2020. Vi fikk spille fotballkamper på våren, og vi fikk en full høstsesong med både seriespill og cup - samtidig som at vi slapp å registrere tilskuere. Jeg kastet til og med den siste pakken med munnbind. For ei herlig tid det var.

Det er dit vi lengter tilbake til - og skal komme tilbake til ganske snart. Jeg tror 2022 blir enda bedre. Jeg har i hvert fall det i tankene, for det har vært tøft også for oss trenere å motivere seg til nye avstandstreninger på nyåret.

Men jeg vet det betyr mye for mange. Spillerne må ha en arena å gå til der de kan føle mestring og trygghet, som igjen gir stor glede tilbake til oss som setter av tid til dette. Noen må fortsette å stille vanskelige spørsmål til styreleder og mase på baneoppsettsansvarlig i tide og utide. Og så må vi vel arrangere straffesparkkonkurranse igjen til våren. Det har jo nærmest blitt en flott tradisjon i Tiller. 

Vi har klart det i lignende situasjoner tidligere, og vi er nødt til å klare det igjen.


Som den britiske skuespilleren Joe Tracini sa rett før jul:
"Jeg vil oppleve morgendagen, men da må jeg møte opp."


Så mitt råd til spillere, trenere og foreldre er å fortsette å møte opp. Sammen skal vi fortsette å utrette mye. Det er da vi er best, tross alt.

Vi gleder oss til å se alle som skal ta på seg den helblå drakta i 2022.

Husk vi går mot lysere tider.



Godt fotballår!

Marius


0 Kommentar

Må vi gå på vannet?

Postet av Marius L. Larsen den 21. Mai 2021

Mediaansvarlig er frustrert over manglende utvikling på gjenåpningen av breddeidretten.

Smilet har stilnet hos mediaansvarlig.


Jeg har alltid sett frem til Tillers seniorkamper, uansett divisjon. Det er Tillers høyeste alderskull, de lagene våre yngre spillere først ser opp til og det er jo tross alt de kampene som har størst betydning.

Skulle man tro, i hvert fall.

Det er alltid svært fornøyelig å se Robin spurte fra alt og alle, finter bort keeper og triller ballen i mål mens han retter litt på krøllene. Du klarer ikke å stoppe Sandra når hun først har bestemt seg, og kanskje skyter hun med venstra i krysset også. Det scoringsgliset kan man ikke unngå i etterkant.

Og så må vi ikke glemme Brage på snart 48 år. Han holder på fortsatt. Men det er pinadø så vidt. Denne gangen går det ikke på alderen, men på motivasjonen for å slå innsides-, tversover- og krysspasninger.

I tillegg må han hente ballen oppe ved gjerdet etterpå. Og fortsette på nytt.

Dagens pressekonferanse fra regjeringen ga dessverre ikke mye håp for disse over 20 år. Det var stor optimisme for at trinn 2 ville åpne opp for at breddeidretten kunne utøve det de liker aller best; sin største glede på fritiden, i vårt tilfelle det å trene fotball. Dessverre ble det slengt nok en jerndør rett foran nesa på oss alle. Vi brakk nesa, til og med.

Det skal jo være så mange jern i ilden, sa folk.

La oss for all del aldri glemme at vi fortsatt lever midt i en pandemi. Vi holder avstand, har aldri vært rensligere og vi låser døra dersom vi hoster noe gugge fra gårsdagen. Det vil vi fortsette med så lenge dette pågår.

Men jeg ønsker å gå litt tilbake i tid. Ikke mye, men noen få måneder. I slutten av februar i år slo Olsvik-rapporten fast følgende:
“Vår rapport viser at en gjenåpning av ordinær utendørs trening i breddefotballen i regi av medlemsklubbene kan gjennomføres uten vesentlig påvirkning på smittetrykket i samfunnet.”

Hele rapporten kan leses her.

Kulturministeren var oppspilt og hadde varslet at breddeidretten kunne se frem til første første vanlige trening på 15 måneder 24. mai.

I dag ble det varslet at den nye datoen kan være 17. juni.

Eller en annen dag. Kanskje etter sommeren. Da charterturistene har fått solet seg ferdig. Eller da alle festglade har fått kreditert lønnsslippen sin. Eller etter politikerne har kommet hjem fra ferien sin.

Hvis det blir i år, da.

Vi vil ikke ha kø i kiosken. Vi trenger ikke garderobe. En kar ved navn Simon har for lengst varslet sine spillere at de må gi blaffen i miljøet og heller kjøre egne biler til trening. Her er det dieselstank for alle penga.

Breddeidretten gir ikke penger i statskassa, sies det. Selvfølgelig gjør den det, sier vi. Desto flere medlemmer i en idrettsklubb, desto større inntekter for klubben. Desto større inntekter, desto større investeringer. Og derav kanskje enda flere medlemmer.

Men nå er det ikke pengene det står på.

Det er deg og meg. Helsa vår. Idretten betyr så mye for mange, men vi har ikke fått aksept for dette så langt. Hva mer må vi gjøre? Kaste vaffeljernet? Punktere ballene? Gå på vannet?

Vi i breddeidretten har et storstilt ansvar for alle våre medlemmer. Vi ønsker at alle skal ha det like bra under like forhold. Men her er det mye som skurrer for tiden.

Er dette et politisk spill?

Det er i hvert fall et spill jeg direkte misliker.

La oss få spille spillet vi elsker. La vær å kalle det for topp og bredde.


F O T B A L L .

Nå er det snart for sent. Dessverre.



0 Kommentar

Sola skinner atter en dag

Postet av Marius L. Larsen den 3. Mai 2021

KÅSERI: Mai blir en viktig måned. Vi kan ikke styre noe som helst, men vi skal gjøre vårt beste.

Denne gang var det en annen fotograf som tok bilde av den ellers så ettertraktede modellen.


Det som er sikkert, er at alt er usikkert.

Fra da vi våkner (omsider) om morgenen til vi finner den myke senga igjen. Hvem vet hva dagen bringer. En viss fortelling sier noe om dagen: Hvilken dag er det i dag? Det er i dag. Min favorittdag.

Vi har lagt bak oss en tøff aprilmåned, i hvert fall vi som trener fotball på Tiller. Selv om vi hadde en helt fantastisk dag 17. april. Hvem hadde liksom trodd at vi kunne snekre sammen nok et klubbmesterskap med 400 stk innenfor portene som var godt innenfor reglementet?

Vi klarer det aller meste om vi bare vil.

Men det var snø, litt mer snø og så litt sludd som preget oss før og etter. Det snødde jo faktisk under G16-kampen sist lørdag. Da var det 1. mai.

Men nå kan ikke været påvirke oss i større grad enn før. Det blomstrer faktisk ute, tro det eller ei. Straks må du sikkert klippe plenen, og så spretter det ut såkalte veikantblomster overalt. Eller ugress, som det kalles.

For ugress finnes det nok av, selv om vi gleder oss over det som skjer på fotballbanen for tiden. Det er gøy å gå på TOBB Arena Sør igjen. Se mye folk i alle aldre som koser seg med kampen eller treningen. Og mange er veldig like. Alle har grønne føtter. Det korte, røytende gresset er like tiltrekkende som sju rette i Lotto, men like omfattende som en havarikommisjon.

Alle håper uansett at vi får nye lettelser i slutten av mai. Datoen som sies er den 22. Kanskje kan vi spille serie-/eller cupkamper og kanskje går det an å hospitere i samme klubb uten at man må passe på antall timer, dager eller uker. La oss håpe det.

Selv ga ikke svaret til helseministeren så mange vibber for halvannen uke siden. Ikke vet jeg om de som bestemmer har vært aktive i idrett, men jeg vet i hvert fall at idretten gir store gleder, håp og tro.

Og noen skuffelser. Dessverre. Men Tiller er ikke en av dem. La oss vise de over oss at vi kan fortsette å gjøre det vi kan. Det beste vi har er det største vi har.

Alle har gjort en formidabel innsats så langt. Det er ingen grunn til å senke skuldrene. Dette klarer vi på egen hånd om vi absolutt må.

Nå blir det heldigvis varmere ute (det må vi tro på, altså). Dagene blir lenger. Sola vil både skinne, stråle og bombardere oss alle. Denne gang har jeg husket solkrem før solnedgangen.


I morgen er en ny dag. Kanskje det blir en ny favorittdag.


0 Kommentar

Sola har snudd

Postet av Marius L. Larsen den 30. Des 2020

Tradisjonen tro tar mediaansvarlig ordet i årets siste innlegg på tillerfotball.no. Årets tema er ansvarsbevissthet.

Det var J17-spiller Thea Arnegård Kulvik som knipset dette modellbildet av en ellers kamerasky mediaansvarlig.


Når man skal prøve å oppsummere året 2020, så er det ett ord som alltid vil gå igjen - spesiell.

Året her ble ikke som vi så for oss for snart 12 måneder siden. Ikke i nærheten. Vi hadde tanker om å nå langt i aldersbestemt NM, delta i mange sommercuper og kjempe i toppen i 3. divisjon herrer og kvinner.

Lite visste vi hva som skjedde torsdag 12. mars, men det er egentlig en solskinnshistorie.

Tross alt.


Vi var best sammen

I nesten fire uker i strekk holdt våre lag det gående med egenaktiviteter, enten alene eller med avstand. Jeg hørte også at foreldre og sønn/datter dro på forskjellige parkeringsplasser for å slå pasninger mens TOBB Arena Sør fremdeles var snødekt og rett og slett ulovlig å være innom.

Det er imponerende for hvordan vi har klart å stå sammen, hver for oss, når alt var på det mest uvisse.

Tirsdag 7. april var flere lag i gang med treninger på en delvis hvitkledd kunstgressmatte, men en vanvittig glede strålte over alt annet.

Tiller var tilbake, og de blå skulle holde det gående i åtte måneder til. Men det er et savn. Vi har savnet våre eldste lag i seriesystemet. Vi har savnet å konkurrere med de beste på vårt nivå. La oss håpe vi får muligheten i april igjen. Det fortjener vi.

For å ikke være altfor gjentakende, så har vi oppsummert året med en liten vri i en annen sak som jeg håper kan være et hyggelig tilbakeblikk.


Les også: Året 2020 fra A til Å


Tiden spiller på lag

Vi har klart å komme oss gjennom første del av en ny, midlertidig tilværelse på en glimrende måte. Nå venter 2021 på flere måter.

Det er alltid knyttet spenning rundt en vintersesong. Er alle med videre? Når skal vi trene? Hva med treningskamper?

Alle svarene har vi ikke, og det er ikke sikkert vi får dem med det første. Men treningsoversikten har allerede begynt å rulle ut, så det skal ikke stå på antallet økter lagene har mulighet til å trene på å bli enda bedre.

Men det handler også om en god planlegging, spesielt i en tid der det fremdeles hersker uvisshet om neste uke. Jeg er av den oppfatning at for å oppleve mestring, så må man ha trygge rammer rundt seg. Det kan være store ord som kommer fra flere kanter, men til syvende og sist er det utøveren som bestemmer. Faktisk.

Det er mange av våre dyktige spillere som både har tatt og kommer til å ta ytterlige steg den kommende perioden. Men det kan også være viktig å huske at man ikke skal hoppe over det ene steget for å nå det neste. Vi er her for å bidra til å ta det neste steget, slik vi har gjort i mange år.

Tiden spiller alltid på lag.


Les også: Enige om fortsettelse


2021 lover godt - hvis vi vil

Lagspill skal man rett og slett ikke kødde med. Det har vi sett mange tilfeller gjennom 2020. Den følelsen når man jobber både for og sammen med sine venner for å vinne den neste duellen som fører til scoring, som igjen gjør at laget ditt vinner, er uslåelig.

Eller når forsvaret ditt jobber ræva av seg, men et skudd slipper til slutt gjennom. Der står gutten eller jenta med hansker på og redder på mesterlig måte.

Slike opplevelser ønsker vi også i 2021, og jeg kan banne på at det kommer til å skje sammen med dere. Jeg tror også 2021 kommer til å bringe flere gode nyheter etter hvert - de berømte detaljene får vi ta senere.

Men nå trenger vi faktisk litt hjelp. Det er ikke hyggelige overskrifter i lokalavisene i disse tider, så her må alle sammen ta i et nytt tak for å unngå at vi blir straffet på nyåret med avlyste treningsuker. Ingen av oss har lyst å vende tilbake dit igjen.

Det kan hende at det blir verre før det blir bedre, men jeg mener at når det først går bedre, så vil vi ikke se oss tilbake.

Den 21. desember snudde sola igjen. Nå går det mot lysere tider, uansett hva som skjer.

Dette skal vi klare sammen. Det er et lagspill.


Jeg vil til Norway Cup i juli.


Godt nyttår!

Sportslig hilsen,
Marius Lundhaug Larsen
Altmuligmann


0 Kommentar

Levert av IdrettenOnline